Romjulsrennet 2014

Da var sesongen endelig igang! Denne høsten har motivasjonen vært på topp og jeg har gjennomført veldig mange bra økter. Litt skummelt å stå på startstreken igjen, men Guro det er "bare trening". Treningsåret 2014 har vært veldig opp og ned, januar og februar var preget av skader. Jeg hadde startnummer klart på Birken, men det ble dessverre avlyst. Romjulrennet ble derfor det eneste skirennet i 2014, fin måte å avlsutte året på.

Pappa stilte selvfølgelig som support og smører, en ting mindre å tenke på. Startlisten var stappfull av skiløpere langt over mosjonistnivå. Vi var på plass på stadion to timer før start, testa litt ski og pappa fant riktig smøring. Starta kl 12 fra pulje 6, mye køgåing i starten. Plankpolerte spor og ikke lett å få feste. Mye staking i starten før vi møtte på de første motbakkene, bakglatt!! Da var det bare å bruke alle musklene jeg har jobbet med i hele høst. På slettene fløyt det veldig bra, staka forbi mange mannfolk. Digg!!
Holdt grei fart hele tiden, men klarte ikke å presse kroppen helt. 2 km til mål, staka opp en siste bakke og holdt bra trøkk på oppløpet. 23,4 km km på 1:22:02, nr 41 totalt av damene og nr 2 i klasse 31-35 år :)

7 min s4, 1 t s3 

Gøy være igang med skirenn, men trenger noen harde skirenn til for å få opp litt fart i kroppen. Pallplass gir alltid bra motivasjon :)

Noterer 480 treningstimer i 2014 og jeg har digga nesten hver eneste time. Jeg gjør dette fordi det gir meg utrolig mye og jeg kommer til å bli enda sterkere i 2015. Jeg skal gå mange skirenn i vinter og det skal gjøre meg til maskin på Vasaloppet :) JA, selvtilliten er på topp!!

Nytt år nye muligheter, JEG ER KLAR ;)

Oslo Maraton 42 km

Den siste uka før Maraton gikk med til å lese ALLE artikler om hva jeg skal spise, trene og gjøre på løpsdagen. Målet mitt på  3:15 hadde laget mange sommerfugler i magen min, asfalt maraton er noe helt nytt jeg prøver meg på. Har løpt to maraton før, Norseman og Skogsmaraton. Dette er noe helt annet!!
Siste uka før maraton ble det minimalt med trening. Jeg har en aktiv jobb og står hele dagen så det ble bare 3 timer trening. Kjørte siste hardøkt onsdag, 5x4min i maratonfart, satt igjen med en god følelse etter den økta.

Fylte på med litt ekstra karbohydrater torsdag og fredag og brukte mange timer på sofaen. Møtte opp en time før start, fikk varmet opp 30 min. Overskyet og 14 grader, helt perfekt!
Stilte meg opp i pulje en, mellom 3 t og 3:15 ballongen, jeg var klar!!! Det siste jeg sa til meg selv før startskuddet gikk, ikke bli for overivrig i starten..

Første kilometerne gikk lett, kikka med på klokka og så at det gikk mye fortere enn planlagt. Første 10 km ble passert på ca 43 min, jeg hadde en god følelse og kroppen fungerte veldig bra. Vet ikke helt om det var positivt å se 3 t ballongen foran meg.. Publikum heia hele veien, veldig gøy å løpe i Oslo. Passering 17 km sa det pang i akilles, jeg måtte stoppe å sjekke om det var noe som var helt av. Prøvde å løpe litt igjen, men det gjorde vondt. Prøvde et par km til før jeg dro ned kompresjonsleggene, da ble smerten litt mindre. Kom meg inn i løpemodus igjen og passerte 21 km på 1:36, smertene forsvant mer og mer.

Ok, nå skal du bare løpe den runden en gang til. For første gang så jeg kilomertertid over 5 min på klokka, det var ikke positiv. Begynte å kjenne trøkke, fikk i meg en gel på drikkestasjonen etter 21 km, det ga meg en lite piff. Måtte legge inn noen gå steg på hver km, men når jeg begynte å løpe igjen løp jeg forbi mange. 15 km til mål, hofta gjorde vondt når jeg gikk og akilles når jeg løp. 3:15 gjengen kom som et tog og tok meg igjen. Klarte ikke henge på, det var nesten tomt. Prøvde å se etter noe mat på drikkestasjonene, men fant ingenting?

Jeg hadde tydeligvis ikke nok respekt for maraton i starten, det fikk jeg smake på nå. 3 km igjen! Hvis jeg prøvde å gå var det noen konkurrenter som backet meg opp å sa "dette klarer du" "kom igjen" Det ga meg litt ektra krefter, prøvde å spurte de den siste delen inn til mål. 

Tid i mål 3:25:19

8 plass K24-34

Nr 31 av alle damene

Ble hengende på gjerdet noen minutter og hadde problemer med å bevege meg bortover. Nå kunne jeg kjenne akilles smerten skikkelig. Jeg hadde tatt ut alt jeg hadde, veldig fornøyd med tiden selv om jeg ikke nådde målet mitt på 3:15. Maraton er noe du blir bedre på og jeg skal garantere gjøre det igjen, enda fortere.. :)

Ble hengende her en stund..

Dagen derpå:

Noen som lurer på hvordan dagen etter en maraton føles? Sulten, veldig sulten. Vært å sjekket leggen i dag og har fått en blødning i akilles. Det betyr 4 uker uten løping, men kan trene mye alternativt.   Lår og legger kjennes faktisk overraskene bra ut. Jeg har mer å gå på!!!

TUSEN TAKK FOR ALLE HEIAROP!!!!

Furusjøen rundt løpet

Det er nesten ett år siden jeg har deltatt på en konkurranse, det er lenge for en sportsidiot som meg!! De siste månedene har det vært veldig bra med trening og motivasjonen har vært på topp. Mitt store mål er Oslo Maraton 20.sep. Jeg elsker å løpe, men for to uker siden hovnet foten min opp og jeg hadde fått en skikkelig overbelastning. Da kunne jeg velge å skrinlegge maraton eller å trene alternativt et par uker. To uker med rulleski og sykkel gjorde at foten ble bra og jeg har fått igang løpesteget igjen, HURRA!

Påmelding til Furusjøen rundt ble gjort torsdag kveld, som vanlig etter alvorsprat med pappa. "Du må konkurrere for å bli bedre Guro" Det stemmer selvfølgelig. 

Nervene kom med en gang! Mye trening i kroppen og jeg følte meg sliten. Pappa ble med som support opp til Furusjøen. Fantastisk vær og mye sterke løpere var på plass. Fikk varma opp 30 min og snakka litt med kjentfolk som også skulle løpe. 

Fikk bra fart ut fra start og passerte den første kilometeren på 3:43, merka at det gikk litt for fort så satte ned farten litt. Holdt farten rundt 4:30 de første 6 kilometrene, men da begynte låra å krangle litt. Pulsen jaga høyt hele veien og jeg huska hvorfor jeg ikke hadde konkurrert på lenge. Det som var positivt var at ingen tok meg igjen. 

Kilometerene gikk unna, 3 km til mål. Da kom den lange seige bakken opp til mål. Der var pappa på sykkel og fora meg med maxim gel. Han fulgte meg på sykkel oppover, jeg hadde helt syra. Tok noen gå steg og pappa ropte ved siden meg at det ikke var lov å GÅ i løp. "Opp med steget, ta den ryggen foran deg" Jeg var helt ferdig og fyra tilbake "hold kjeft" :) Endelig oppe på toppen, jeg fikk fart på beina og siste kilometeren gikk unna på 3:43!

17.8 km ble gjennomført på 1:25:43 og jeg fikk en kanonøkt 2 uker før maraton. Klasseseier i K30 og nr 5 totalt av damene.  Første gang jeg løper Furusjøen rundt løpet, men hit drar jeg gjerne tilbake. Morsomt løype og fantastiske omgivelser i Rondane. 

Nå er det bare lade og jobbe med hodet fram til Oslo Maraton 20.sep! Jeg trenger heiarop i Oslo sentrum neste lørdag :)

Fra sofagris til maratonløper?

Jeg elsker å være inne i treningsmodus! Veldig lenge siden jeg har kjent på den følelsen av at treningen har vært høyest oppe på prioriteringslisten. Det er det sikkert ingen som tror på, men det har kosta ganske mye å klare å holde fokus på målene mine etter Norseman. 

Nå er jeg endelig tilbake der jeg ønsker å være, treningsdagboka er stappfull av bra treningsøkter. Planen var å delta på mange løp i vår, men pga av en meniskskade på fotball ble alt det ødelagt. (jeg vet...burde holde meg unna) 

Før sommeren satt jeg plutselig uten noen mål, da er det veldig lett å hoppe over noen økter. Heldigvis ble redningen en facebook status med startnummer til salgs på Oslo Maraton. Jeg kunne selv velge distanse og tenkte at NÅ var det på tide å få løpt en full asfalt maraton. For meg er det ikke viktig å bare gjennomføre, jeg ønsker å få en bra tid. Løp Skogsmaraton i fjor på 3:42, så mitt hårete mål er å løpe Oslo Maraton på 3:15-3:20. 

Varmen i sommer har gjort at løpeøktene har kosta litt mer, så har brukt en del tid på rulleski. Nå er det heldgivis perfekt løpetemperatur, så de siste ukene har jeg klart å komme opp i 7 mil i uken uten å få noen vondter. 

Jeg er utrolig spent på om jeg klarer målet mitt, men jeg skal gjøre jobben de siste 41 dagene fram mot maraton :)

Treningsdagboka roper HURRA!

JEG ER KLAR FOR Å SPARKE FRA MEG :)

I morgen starter vi opp med trappetrening i Holmenkollen, vi trener en herlig gjeng som skal knuse tidene sine i Oslos Bratteste fra i fjor! Bli med oss hvis du tørr :)

Team Arca Bootcamp!

Rondaslotttet og Vinjeronden!

Etter noen solrike dager på hytta i Son kom selvfølgelig spørsmålet om vi skulle finne en topp å klatre opp. Jeg har aldri gått topptur i Rondane så vi bestemte oss for å ta turen oppover til Gudbrandsdalen. 

Dagen startet med strålende sol og 10 grader ved Spranget. Vi gikk de første 6 km bort til Rondvassbu før vi startet klatringen opp mot Vinjeronden 2044 moh og Rondaslottet 2178 moh. Jeg fikk lov til å briljere med mine lange bein på slettene, men de små snuppene løp fra meg i oppoverbakkene. Det ble mye kaldere oppover mot toppen, men mamma hadde heldigvis sagt at vi skulle ha respekt for været i fjellet... 

Første topp vi kom til var Vinjeronden- Etter det måtte vi ned noen høydemeter før vi kom helt opp på Rondaslottet. Der skinte solen og vi fikk selvfølgelig tatt #vikompåtoppen bilde :)

Vi brukte ca 2 timer og 20 min til toppen, helt fantastisk utsikt. Herlige jenter å ha med på tur :) Det var ganske kaldt på toppen så vi gikk et stykke ned før vi kunne sitte å nyte en velfortjent matpakke. 

Tøffe Anette valgte å stå litt på hendene ute på denne lille steinen :)

Vi valgte å låne sykler de siste 6 km fra Rondvassbu til bilen ved Spranget. Totalt ble turen 5 timer og  30 min. Total stigning på hele turen er 1500 høydemeter. 

Rondane har mange fantastiske turer, 

TEAM Høydemeter kommer tilbake for å teste flere turer :)

Slogen 1564 moh

Dagen etter Dalsnibba var vi klare til å klatre nye høydemeter. Valget ble da Slogen midt i Sunnmørsalpene. Vi startet på Øye, fra der gikk det rett opp i 4 km. 

Været skifta veldig på tur oppover, men vi kunne av og til se den fantastiske utsikten. Låra var litt tunge fra dagen før, men vi holdt jevnt tempo oppover hele veien. Siste partiet mot toppen tok høyeskrekken litt tak i meg, men vi klarte alikevel å komme oss helt på toppen etter 2 timer og 20 min. 

På tur nedover begynte det å regne litt, så nedoverturen ble en utfordring med glatte joggesko. Tror det ble ca 20 småfall, men heldigvis ingen store skader. Slogen var en fantastisk tur og en fin langkjøringsøkt på litt over 4 timer. 

Jeg kommer garantert tilbake til Sunnmørsalpene!!!

Dalsnibba på rulleski

Denne sommeren har jeg endelig tatt til fornuft å utforska fantastisk Norge. Min spreke venninne Hilde er fra Vestlandet, så jeg fikk lov til å være med å se hva som finnes av sportlige utfordringer der. Et av målene våre var å gå Dalsnibba på rulleski. Vi kjørte inn til Geiranger, parkerte bilen ved fjorden. Da ventet 21 km og 1500 høydemeter oss. 

Vi bestemte oss i bunnen av bakken at vi skulle prøve å holde jenvt trykk oppover hele bakken, klatremusa Hilde gikk foran meg hele veien på blades. Jeg prøvde å holde følge hele veien, men hun stoppet heldigvis av og til for å ta noen bilder av oss :)

Dalsnibba er bratt, en skikkelig hardøkt. 2 timer jobbing i sone 3 kjennes bra på kroppen. Etter 2 timer og 26 minutter var i endelig på toppen. Vi ble mottatt som superstjerner av alle turistene som hadde tatt bussen opp til toppen. 

Slitne, men veldig fornøyde jenter på toppen. Vi hadde ikke så veldig lyst til å kjøre ned igjen på rulleski. Det var heldigvis ikke noe problem å få haike med turister tilbake til Geriangerfjorden. 

De fleste tar turen opp til Dalsnibba for å se den fantatiske utsikten, vi møtte bare tåke på toppen... Dette er en tur vi garantert kommer til å prøve igjen og anbefaler alle som liker motbakker å teste denne turen!!!

Flytsona!!

ENDELIG!! Jeg er tilbake i flytsona igjen etter en lang vinter med halvveis motivasjon. De ble ingen skirenn i år. Gikk Birken selv om det ble avlyst, men jeg måtte ikke blø for det.. Nå er det løping nesten hver dag, jeg vil komme i skikkelig løpeform!!

Påsken ble helt magisk i år, fikk skøyta mange mil på ski i strålende sol. Formen føles utrolig bra, jeg er tilbake der jeg skal være. Den ustoppelige følelsen :) Ble 30 år i påska, det ble selvfølgelig feira på riktig måte for supermosjonisten. 4 mil på ski med sprudlevann i drikkebelte. Helt perfekt! 

Trene uten mål kommer du ikke lagt med, det må være en plan. Jeg må ha noe å trene mot for å holde trøkke og motivasjonen oppe. Vanskelig å finne noe som er like ektremt som Norseman, men dit har jeg ikke så lyst til å gå tilbake. Mine to mål for våren er Birkenbeinerløpet og Nordmarka Skogsmaraton. Løp begge to i fjor og i år må jeg forbedre tidene på begge. Jeg sykler ikke i år, så får mye tid til å løpe. Håper det kan hjelpe meg til å sette nye rekorder! 

Bobbler over av energi! I morgen drar jeg til Tyrkia som instruktør på Jentecamp, en uke med trening og sol :) Livet SMILER :)