mandag 22. september 2014

Oslo Maraton 42 km


Den siste uka før Maraton gikk med til å lese ALLE artikler om hva jeg skal spise, trene og gjøre på løpsdagen. Målet mitt på  3:15 hadde laget mange sommerfugler i magen min, asfalt maraton er noe helt nytt jeg prøver meg på. Har løpt to maraton før, Norseman og Skogsmaraton. Dette er noe helt annet!!
Siste uka før maraton ble det minimalt med trening. Jeg har en aktiv jobb og står hele dagen så det ble bare 3 timer trening. Kjørte siste hardøkt onsdag, 5x4min i maratonfart, satt igjen med en god følelse etter den økta.

Fylte på med litt ekstra karbohydrater torsdag og fredag og brukte mange timer på sofaen. Møtte opp en time før start, fikk varmet opp 30 min. Overskyet og 14 grader, helt perfekt!
Stilte meg opp i pulje en, mellom 3 t og 3:15 ballongen, jeg var klar!!! Det siste jeg sa til meg selv før startskuddet gikk, ikke bli for overivrig i starten..

Første kilometerne gikk lett, kikka med på klokka og så at det gikk mye fortere enn planlagt. Første 10 km ble passert på ca 43 min, jeg hadde en god følelse og kroppen fungerte veldig bra. Vet ikke helt om det var positivt å se 3 t ballongen foran meg.. Publikum heia hele veien, veldig gøy å løpe i Oslo. Passering 17 km sa det pang i akilles, jeg måtte stoppe å sjekke om det var noe som var helt av. Prøvde å løpe litt igjen, men det gjorde vondt. Prøvde et par km til før jeg dro ned kompresjonsleggene, da ble smerten litt mindre. Kom meg inn i løpemodus igjen og passerte 21 km på 1:36, smertene forsvant mer og mer.


Ok, nå skal du bare løpe den runden en gang til. For første gang så jeg kilomertertid over 5 min på klokka, det var ikke positiv. Begynte å kjenne trøkke, fikk i meg en gel på drikkestasjonen etter 21 km, det ga meg en lite piff. Måtte legge inn noen gå steg på hver km, men når jeg begynte å løpe igjen løp jeg forbi mange. 15 km til mål, hofta gjorde vondt når jeg gikk og akilles når jeg løp. 3:15 gjengen kom som et tog og tok meg igjen. Klarte ikke henge på, det var nesten tomt. Prøvde å se etter noe mat på drikkestasjonene, men fant ingenting?
Jeg hadde tydeligvis ikke nok respekt for maraton i starten, det fikk jeg smake på nå. 3 km igjen! Hvis jeg prøvde å gå var det noen konkurrenter som backet meg opp å sa "dette klarer du" "kom igjen" Det ga meg litt ektra krefter, prøvde å spurte de den siste delen inn til mål. 

Tid i mål 3:25:19
8 plass K24-34
Nr 31 av alle damene



Ble hengende på gjerdet noen minutter og hadde problemer med å bevege meg bortover. Nå kunne jeg kjenne akilles smerten skikkelig. Jeg hadde tatt ut alt jeg hadde, veldig fornøyd med tiden selv om jeg ikke nådde målet mitt på 3:15. Maraton er noe du blir bedre på og jeg skal garantere gjøre det igjen, enda fortere.. :)


Ble hengende her en stund..




Dagen derpå:
Noen som lurer på hvordan dagen etter en maraton føles? Sulten, veldig sulten. Vært å sjekket leggen i dag og har fått en blødning i akilles. Det betyr 4 uker uten løping, men kan trene mye alternativt.   Lår og legger kjennes faktisk overraskene bra ut. Jeg har mer å gå på!!!

TUSEN TAKK FOR ALLE HEIAROP!!!!





onsdag 10. september 2014

Furusjøen rundt løpet


Det er nesten ett år siden jeg har deltatt på en konkurranse, det er lenge for en sportsidiot som meg!! De siste månedene har det vært veldig bra med trening og motivasjonen har vært på topp. Mitt store mål er Oslo Maraton 20.sep. Jeg elsker å løpe, men for to uker siden hovnet foten min opp og jeg hadde fått en skikkelig overbelastning. Da kunne jeg velge å skrinlegge maraton eller å trene alternativt et par uker. To uker med rulleski og sykkel gjorde at foten ble bra og jeg har fått igang løpesteget igjen, HURRA!


Påmelding til Furusjøen rundt ble gjort torsdag kveld, som vanlig etter alvorsprat med pappa. "Du må konkurrere for å bli bedre Guro" Det stemmer selvfølgelig. 
Nervene kom med en gang! Mye trening i kroppen og jeg følte meg sliten. Pappa ble med som support opp til Furusjøen. Fantastisk vær og mye sterke løpere var på plass. Fikk varma opp 30 min og snakka litt med kjentfolk som også skulle løpe. 

Fikk bra fart ut fra start og passerte den første kilometeren på 3:43, merka at det gikk litt for fort så satte ned farten litt. Holdt farten rundt 4:30 de første 6 kilometrene, men da begynte låra å krangle litt. Pulsen jaga høyt hele veien og jeg huska hvorfor jeg ikke hadde konkurrert på lenge. Det som var positivt var at ingen tok meg igjen. 


Kilometerene gikk unna, 3 km til mål. Da kom den lange seige bakken opp til mål. Der var pappa på sykkel og fora meg med maxim gel. Han fulgte meg på sykkel oppover, jeg hadde helt syra. Tok noen gå steg og pappa ropte ved siden meg at det ikke var lov å GÅ i løp. "Opp med steget, ta den ryggen foran deg" Jeg var helt ferdig og fyra tilbake "hold kjeft" :) Endelig oppe på toppen, jeg fikk fart på beina og siste kilometeren gikk unna på 3:43!

17.8 km ble gjennomført på 1:25:43 og jeg fikk en kanonøkt 2 uker før maraton. Klasseseier i K30 og nr 5 totalt av damene.  Første gang jeg løper Furusjøen rundt løpet, men hit drar jeg gjerne tilbake. Morsomt løype og fantastiske omgivelser i Rondane. 




Nå er det bare lade og jobbe med hodet fram til Oslo Maraton 20.sep! Jeg trenger heiarop i Oslo sentrum neste lørdag :)