Ja, det er brutalt!!!

Spor etter Norseman i løypa..

Dagen startet fra Oslo 05:30, Petter hadde valgt seg frivillig til å være med å teste løypa. Kjørte til Geilo, det er halvveis i sykkelløypa. Petter startet de første 45 km, jeg kjørte bil og sjekka løypa. Neste gang jeg skal opp den bakken, blir det nok ikke så behagelig. Det er bratt!!! 

Ved Imingfjell bytta vi, da møtte jeg den brutale bakken ved Imingfjell meg med en gang. Det er den bakken jeg må passe meg for på Norseman, hvis det jobbes for hardt der blir maraton et mareritt!! Overskuddet var absolutt på plass i dag, så bakken gikk bra.  

44 km gikk unna på 1:38, snitt på 26,8 km/h. Vi tok en stopp rett før der løpeetappen starter, lunsj og kake. Dagen var bare så vidt i gang! Kjørte de første 25 km av maraton, flatt langs Tinnsjøen. Parkerte bilen i bunnen av Zoobie hill. Den alle snakker om og det forstår jeg!!! Vi startet å løpe den første km, men forstod fort at det ikke var så lett å holde igang løping helt til toppen. 7,1 km, 9,3% stigning rett opp!! Vet du hvor bratt det er?? 

Jeg dro i fra Petter oppover og fant en bra flyt, bytta på å løpe og langa ut i skikkelig skigang. Kanskje skigåing i vinter var en god ide:) Jobba jevnt i sone 3 hele veien oppover, etter 58 min var jeg på toppen av bakken. 

Svett opp Zoombie hill...

Jogga nedover for å sjekke om Petter var i live litt lengere ned i bakken, vi fortsatte rolig oppover mot Gaustadtoppen. Sola steika i mot oss og kunne se Gaustadtoppen foran oss hele tiden, motiverende!!! 

Så startet den virkelige klatreetappen, fant en bra flyt oppover. Petter begynte å kjenne kjøre oppover bakken og jeg stakk i fra. Veldig motiverende å trene med meg..men jeg fikk lov av Petter å kjøre mitt eget løp. Endelig oppe på toppen etter 2:28 siden vi startet i bunnen av Zoombie hill! 

Smakte godt med en Cola på toppen...

Petter hadde fortsatt ikke fått igjen energien, så jeg bestemte meg for å jogge ned å hente bilen, siden klokken allerede var 18. Følte meg fortsatt sinnsykt bra, boost for hode og kropp. På nedoverturen forstod jeg at vi hadde tatt en snarvei opp til toppen, så fikk jogga den riktig veien ned igjen. Kom ned på veien og beina rulla bra på asfalten. Ved innkjøring nede ved Gaustadblikk stoppet det en bil som synes jeg var sprek. De hadde sett meg tidligere på dagen ved Imingfjell. Min første respons til det var "kan jeg sitte på ned igjen?" Det fikk jeg heldigvis lov til, eller så hadde det blitt seint før vi hadde kommet oss tilbake til Oslo. Utrolig søt familie som reddet en ivrig Norsewoman :)

Fikk tak i bilen og kjørte opp etter Petter. Han kom tom i blikket ned fra toppen, jeg stod klar med en banen. Det var den beste gaven han kunne få da :) Jeg humra og bobla over av energi, skikkelig råtten! MEN jeg var høy på Norseman, har fått akuratt de svarene jeg ønsket! Tenkte ikke over at det var JEG som kom til å være tom i blikket om noen uker....

På veien tilbake ble det stoppet på x antall bensinstasjoner for å fylle på med diverse! En helt magisk dag, har hatt tid til å nyte den fantastiske løypa. Om 25 dager kommer rullgardina til å bli dratt ned og bare fokusere på å komme fremover :) Akkurat nå føler jeg meg ustoppelig!!

"If you challenge yourself to finish an Ironman, you can do anything."