Norseman 2013 - Race report!

Lørdag 3.august 2013 var dagen jeg har hatt i hodet mitt siden jeg fikk plass i oktober. Alle forberedelsene hadde gått som planlagt og jeg var KLAR!!

Dro sammen med Ida, Edvard, mamma og pappa opp til Eidfjord fredag. Dagen ble brukt til å spise og drikke, nervene var nesten under kontroll. Når vi ankom Eidfjord og jeg møtte alle de andre gale menneskene kom nervene tilbake for fullt. Hentet startnummer og dro opp til Fossli fjellhotell, kvelden ble brukt til å lage matpakker og en liten lett sykkeltur på 20 min.

Team Guro :)

Etter 4 timer søvn var jeg lys våken kl 01:30, hoppet rett i våtdrakta og pressa ned litt frokost. Når vi kom ned i startområdet var stemningen helt magisk. 18 grader og litt vind i lufta. Heldigvis hadde ikke YR riktig, de hadde spådd mye værre vær!!

Kl 4 gikk jeg ombord på ferja, ingen vei tilbake. Fant meg et sted å ligge, lukka øynene og kobla helt av. Litt før kl 5 fikk vi beskjed om å hoppe i vannet, kjente suget i magen. Ble alikevel overrasket over at det ikke var så høyt å hoppe :) Etter ca 10 minutter i vannet gikk starthornet, fant en veldig bra posisjon og fikk svømme i fred. Vannet var deilig, 17 grader! Det gikk veldig lett og kunne se bålet ved land. Jeg viste ikke hvordan jeg lå ann i feltet, men det var en del andre rundt meg. 

Inn mot land kom det noen store bølger og store mengder saltvann gikk rett ned i magen.. Svømte langs brygga og kunne høre pappa rope ved land. 

Fikk endelig land under beina og løp etter stemmen til Ida. Inn i T1, litt stiv i kroppen etter å ha ligget i vannet i 1:14 min. Det hadde gått akkurat så fort som jeg håpet på, tross ganske urolig sjø. Etter 6:46 min hadde jeg fått skiftet til sykkelklær og fått i meg mammas fantastiske havresuppe med blåbær. Totalt var jeg nr 90 og nr 7 av alle damene ut fra T1. Det forandret seg raskt! Jeg ble tatt igjen av mange veldig bra syklister de første kilometerne. Prøvde å ikke stresse med det, jeg viste at sykkel kom til å bli det verste for meg. 

Fant en jevnt fart oppover de brutale stigningene til Dyranut, lå som nr 13 av damene og tapte mange plasser til gutta. Kroppen føltes bra, støtteapparatet mitt var på plass overalt. Langa meg fresubin og brød med honning. Maten gikk lett ned og jeg klarte å få i meg bra med drikke. 

Supersøster med matpakken min ;)

Etter Dyranut var det ikke så mange som tok igjen meg, det var bra for motivasjonen. Det som var verst var vinden. Jeg turte ikke å ligge i tempobøya, så ble sittende veldig oppreist og stiv. Krampe i triceps!!!  Fikk påsmørt Linex på skuldre og armer oppe på vidda, det gjorde at det ble bedøvd. Et problem mindre..

Endelig på Geilo, flere bakker. Beina var fortsatt superpigge, klarte å plukke et par stykker oppover bakkene. Støtteapparatet var på plass på hver bakketopp, klarte å få i meg mye mat og drikke. Stemningen i løypa var magisk, mange som heiet! En supporterbil ropte wonder woman til meg, føltes litt sånn akkurat da:)

Mamma og pappa var litt bedre kledd for regnet enn meg..

Imingfjell!! Siste harde bakketopp, fant en fin fart og tok igjen de gutta som hadde kjørt forbi meg nedover. Ingen svakhetstegn, hadde ikke hatt noen skikkelig nedturer enda. Overraskende!! 

Tøff i tryne.. Tommel opp :)

På toppen av Imingfjell skulle det egentlig være ganske lett inn til T2, men sinnsykt vind og null sikt gjorde det tøft. Jeg stod nesten stille oppe på fjellet!! Da slo det meg, alle har det like ille. Fokus fremover, bort med alle negative tanker. Nærmet meg snart 8 timer på sykkelen, planen var å bruke 7 timer. Vinden utgjør veldig mye på sykkel, så alle hadde brukt mer tid enn planlagt.. 

Etter 5 min i T2 (måtte en tur på do..) var jeg klar for 42 km løp. Det var så vondt å begynne å løpe, skulle øvd litt mer på overganger. Første 10 km ble passert på 55 min, måtte gå litt. Ida og pappa sa at jeg måtte løpe, prøve å ikke bli irritert. Det var det som var jobben til supporteamet mitt, presse meg :) Etter 15 km fikk vi avtalt 3 minutter med massasje med de snille kollegane mine Petter og Marius, føltes godt å få rista litt i låra. Fylte på med cola og potegull, matlysten og magen var på topp. 

Teamet begynte å bli begymra om jeg skulle klarte svart trøye, jeg ble tatt igjen av flere stykker. Jeg bytta på å gå og løpe. Låra ville ikke fremover! Etter 20 km var det flere andre som også begynte å gå, det motiverte meg. Jeg klarte å plukke en del plasser før jeg skulle starte på Zoombie hill. Lå som nr 137 før jeg kom inn i bakken, hadde brukt 2:20 på 25 km. Raska med meg litt saltsild og salt pølse, det smake sinnsykt godt. 

Jeg nullstilte, satte på musikk og dro ned rullgardina. Etter 1 km hadde jeg allerde plukke 6-7 stykker, pappa langa ut ved siden av meg. Hørte at han prøvde å si noe, men jeg svarte ikke. Jeg var inne i flytsona, det gikk så sinnsykt lett. Kanskje fordi det så ut som alle andre hadde gitt opp.. De rusla, jeg fikk skigang, som en ekte skiløper.
Endelig så vi noen jenter oppover bakken, jeg plukket de lett. Pappa spurte om jeg gikk for fort, jeg smilte og lo. Det var for godt til å være sant!!
Supportteamet overrasket meg med sjokolademelk, potetgull og kjeks. Pappa dynka hodet mitt med vann oppover hele veien, det var varmt.
Vi passerte 10-12 stykker til! Pappa snudde seg og sa til meg at vi parkerer de. Fikk mange herlige heiarop oppover hele Zoombie hill, dette var drømmen min. Jeg skulle på toppen!!!

Hadde verdens beste supporterteam som støtta meg hele veien!!!

Etter å ha brukt 1 t og 20 min opp Zoombie hill kom jeg til sjekkpunkt 32,5, jeg lå nå som nr 105 totalt. Spiste et par saltsild. Pappa og jeg fortsatte oppover i samme driv. En som kommenterte at det så ut som pappa gikk med usynlige staver, det gikk fortsatt ganske fort. Jeg fortsatte å plukke masse tøffe mannfolk som hadde knust meg på sykkel et par timer tidligere. Deilig følelse, jeg blir alltid sterkere for hver time som går!!

Fra 32, 5 km opp til porten klarte jeg å ta 15 stykker til. Der stod Ida og Edvard klar med ryggsekk. Jeg passerte porten som deltager nr 90. Hvor kom kreftene fra? Når tok det slutt? Solen skinte og jeg kunne se toppen foran meg. "Bare "4 km igjen, hofta hang ikke meg. Det var så vondt å løfte beina  over steinene, husker ikke om jeg sa "au" når jeg gjorde det. Ida ga meg noen dytt i rompa, kroppen gikk mer sideveis enn rett fram.. Nå begynte det å bli lite krefter, hadde ikke lyst på noe mat eller drikke.

Kunne se toppen hele tiden, men det var forsatt langt og mange høydemeter igjen. Ble tatt igjen av et par gutter, hadde ikke energi til å henge meg på. Møtte mange glade Norseman deltagere på tur ned, de heiet meg opp mot toppen. 

Video, endelig i mål :)

20 m igjen, jeg var tom!! Kjente ingen ting ville bare legge meg ned.. Jeg hadde klart målet mitt! Kom på toppen som nr 9 av damene og 94 totalt av alle sammen. 15 t og 29 minutter siden jeg hoppet i Eidfjorden!!  

Fikk tomatsuppe og tørre klær, jeg var kald og sliten. 

Etter 5 minutter på benken kom pappa med dagens gladmelding.  Heisen funker ikke, du må gå ned. Jeg klarte ikke å reagere så mye på det, ville bare hjem i senga. 

Fikk gode støttehjul av teamet mitt på tur ned, etter litt over en time var i endelig nede i bilen igjen. Liten kjøretur til leiligheten, mamma hadde gjort klart deilig mat og vin. Jeg kom meg ut av bilen spydde og hoppa rett i seng. Våknet kl 2 og spise deilig biff, to timer søvn og en ny runde med biff. Kroppen ropte etter næring!!!

Kl 11 dagen etter fikk jeg endelig det jeg har jobbet for lenge DEN SVARTE T-SKJORTEN, det er det Norseman handler om. Vinneren får også "bare" den trøya. 

Jeg har fått bevist for meg selv at jeg er tøff, jeg er så stolt og glad. Har egentlig ikke noen ord til å beskrive dette!! Det var akkurat så kult og hardt som jeg hadde forestilt meg :)

 Gruppebilde med alle som klarte å gjennomføre Norseman

Skal jeg gjøre dette igjen? Svaret i går var nei, idag er jeg faktisk litt usikker...

Tusen takk for alle hilsener og heiarop underveis!!!


http://livsstil.no.msn.com/trening/debutant-i-verdens-tøffeste-triathlon

Lever i en boble!!

Supportteamet begynner å glede seg :) Ida og Edvard

Sykkelsko, våtdrakt, vaselin, gnagsårplaster, svømmebriller, ullsokker, lue... Jeg har startet med pakking! Det er så utrolig mye som må ordnes, for hvert plagg jeg legger ned i baggen får jeg sug i magen. 

Det er akkurat som jeg skal opp til eksamen, men her er det ikke skippertak på slutten. Treningen denne uken hjelper ikke mye på utfallet lørdag kveld. Jeg tenker på alle de dagene i vinter jeg har stått utenfor Tøyenbadet kl 7, eller de 3 timers øktene på spinningsykkel i vinter.. Jeg har ofret mye for å være klar til lørdag, men alt er verdt det.

På fredag reiser jeg sammen med min fantastiske familie som kjenner meg og forstår meg. De vet hvor mye dette betyr for meg! De skal få ut det beste i meg, bygge meg opp og gi meg mat. Leste på en annen Norseman blogg at dette er EGOens dag, det stemmer!! 

Ferie og lite trening betyr mye fritid, men klarer ikke å gjøre normale ting. Jeg bare lever i min egen boble, livredd for når den skal sprekke. 

             Mine herlige hjelpere:

                                     

 Ida 

Lillesøster og bestevenn. Har alltid full kontoll og skal passe på at alt går smertefritt. Tidligere skiløper og vet hvor mye storesøster skal presse seg!!

                                            

Bjørnar

Superpappa, seigere mann skal du lete lenge etter. Over 60 år, men det setter ingen stopper på formen. Med han med på laget får jeg aldri lov til å gi opp!!

                             

Edvard

Typen til lillesøster, ekstremt konkurranse instinkt. Meget bra skiløper og skal hjelpe meg opp Zoombie hill. 

                                    

Gunn 

Mamma lager verdens beste mat, det kommer jeg til å trenge!! Hvis jeg må ha en skulder å gråte på, stiller mamma opp. Mamma er også rå på heiarop!! 

Tusen takk for alle meldinger og lykke hilsener, jeg har satt meg et mål. 

Jeg skal opp på toppen!!! 

Neste gang jeg blogger håper jeg det er en sliten jente med et stort SMIL :)

                   

JEG ER KLAR FOR NORSEMAN 2013!!! 

Nr 39!!

Armpadling, fin trening :)

Jeg går rundt i en boble, forsvinner inn i Nosemanløypa flere ganger om dagen.  (Sliter ikke med nattesøvnen enda...)

Grunnlaget er gjort!! De neste 11 dagene blir ladning og mental trening. Jeg har trekt ned til sjøen for å bade og slappe av en uke. Prøve å få tankene bort fra Norseman! 

Viktig å holde kroppen igang, kortere økter og noen intervaller for å gire kroppen litt. Våtdrakta er med så vannfølelsen kommer til å bli bra denne uken. 

2 km gikk unna på 38 min i går, det er et kontrollert tempo jeg skal prøve å holde på Norseman. 

Startlisten er klar, jeg har fått nr 39! Har brukt litt tid på å google konkurrentene mine, vet ikke om det er lurt? 

Det er noen skikkelig tøffe damer som skal være med. De fleste med barn og har et turboliv for å få kabalen til å gå opp. Treningsmengden ligger på 15-20 timer trening i uka, godt å se at det finnes flere gale damer... :)

Da gjenstår det bare å se hvem som har vært smartest med hvile og selvføgelig hvem som er tøffest i hodet!! Det er en styrke jeg føler jeg er veldig bra på, jeg fortsetter å jobbe jevnt selv om det gjør veldig vondt...

Sist uke ble det ca 12 timer trening, denne uken tenker jeg å ligge på 7-8 timer og siste uken blir det lite trening. Kjenner at kroppen blir litt lat av å ikke trene, men det er ikke så rart. Jeg får håpe det er kroppen som bygger seg opp!!

Øver på å hoppe, kommer nok til å bli skummelt å hoppe fra ferja 3.aug!! 

Pappa og jeg på rolig trilletur :)

Restitusjon på fjellet!

Ok, jeg var ikke bare litt sliten etter langturer min sist fredag! 3-4 dager med ekstrem hodepine (dehydrering...) og sykt slapp. 

Hjemme på Tofte er det ikke "lov" å være lat. Ordnet "kjei" er strengt forbudt å bruke!!! 

Lørdag fikk jeg faktisk lov til å slappe av på sofaen, men på søndag begynte maset.. Pappa utfordret meg til å bære en mjølsekk som veide 70 kg+ (han hadde selvfølgelig  lagt litt ekstra i sekken) En mjølsekk er ikke med fine håndtak som på SATS, du må bruke hele kroppen. Hjelper ikke med stor synlig biceps da.. ;)

Jeg bar den ikke akkurat sånn.. Klarte å komme meg opp trappa, over et gjerde og inn til kopplamma som fikk mjølet sitt:) 

(Jeg må skrive mjøl siden jeg er på bondelandet..) 

Pappa hadde selvfølgelig flere prosjekter den dagen og jeg måtte fortsette å bevise at det er litt krutt i overkroppen. En stor rull med jordingsledning på over 100 kg skulle rulles ut over 500m. Selvfølgelig i ulent bratt terreng! Vi gikk på hver vår side og holdt i en jernstang, pappa spurte ofte om jeg trengte pause. Jeg var selvfølgelig tøff i tryne, noe skuldrene og biceps skulle få svi for i mange dager etterpå... 

Pappa fikk pressa ut av seg at han ikke hadde trodd jeg skulle klare det når vi var ferdig:) 

Tøff i tryne... 

Min hevn på pappa var at han måtte være med på Bungee trening, han går fortsatt å klager over støle legger.. Hehe

        Herlig å få familien i aktivitet!!

Etter langturer min fredag, er faktisk ikke det beste å ligge på sofaen. Rolig restitusjonstrening er veldig lurt! Mandag ble det rolig sykkeltur opp på fjellet, parkerte sykkelen på setra og løp en tur. Trilla rolig hjem igjen, det er så bratt her så vanskelig å holde seg i sone1..

Tirsdag var beina fortsatt tunge som bly, fikk med meg Ida og Eero på en rolig gåtur på 2 timer. 

I dag var endelig kroppen litt igang igjen. Fikk med meg mamma og Noah som livreddere på fjellet. Nesten en time svømming i Vendalsvatne, der var det ikke varmt!!! 

Etter 30 min løping rett opp lia begynte det endelig å prikke litt varme i fingrene mine... Da vet jeg hva som kommer til å bli en utfordring på Norseman!!! 

ISkalde fingre... 

Pakker ned ullgenseren og stikker tilbake til varme Oslo:)

Jeg er lagd for dette og elsker det!!

Jeg hadde gjort en avtale med søster kvelden før. Uansett om jeg var sliten skulle jeg avslutte med løp opp til Tofte. Ingen unnskyldninger skulle være bra nok!!! 

Rulla ut fra Oslo kl 07:30, singletvær og strålende sol. Etter 3 dager med strandliv og avslappning var kroppen vanvittig bra. Ikke for å skryte, men jeg hadde DAGEN!!

Det gikk nesten av seg selv, for hver time som gikk føltes bare kroppen bedre og bedre. På Gjøvik tok jeg en velfortjent lunsjpause på 30 min, halvveis på reisen min. 

Ankom endelig Lillehammer, her kunne jeg kjøre safe å velge E6. Jeg valgte selvfølgelig ekstra bakker ved Hunderfossen og Tretten. Ingen tegn til svakhet. Ringte pappa som skulle sykle meg i møte ved Ringebu. Bakkene opp til Kvitfjell var bratte, men det gjorde ingenting... Etter 7 timer var beina superpigge!! Møtte pappa ved Ringebu, han trodde han skulle ha gleden av å dra meg siste biten, men DET trengte han absolutt ikke. 

Siste del opp til Tofte er rimelig brutal, en skikkelig Norsemanbakke. Søster stod klar med sko og tok med sykkelen. Pappa valgte å sykle ved siden av meg oppover, han hadde ikke klart å følge meg med joggesko:)

Følte meg som superwoman et øyeblikk!

Klarte å løpe den første kilometeren, men måtte ned i skigang. 11 timer siden jeg startet fra Oslo, bare 3 km igjen til toppen. Pappa tvang meg til å ta noen løpesteg innimellom, han sa det ville løsne opp i låra. Fortsatt usikker på det..

Endelig på toppen, bare 500m så var jeg hjemme. Klarte å få skikkelig fart på beina og pappa lekte kommentator den siste biten. Han sa jeg lå ann til seier, det føltes sånn. Seier over meg selv! På gårdsplassen stod mamma og søster å heiet meg inn. Herlig supporterteam:)

Klarte å få i meg bra med "mat" på turen

Næring:

2 - new energi

3 - maximbarer

2- kokkos naturbarer

2- baguetter

1- cola

1- kaffe

1- nøtteblanding

1- banan 

6l - vann og sportsdrikke 

OG en snickers i mål! 

24 mil - 6433 høydemeter - snitt 25,3 - 10t sykkel

4,5 km -406 høydemeter - 7,10/km- 32 min løp 

Hvordan føler jeg meg etter en sånn dag?

Sulten og hodepine. Var ekstremt varmt i går, så kroppen har ikke fått nok væske. Nesten ingen stølhet, tror jammen jeg har mer å gå på:)

Har tatt det veldig med ro idag, men fikk til en liten svømmetur i fjellvann 13-14 grader. Der var faktisk ikke så ille! Bra restitusjon for kroppen. 

Bare ligger å slapper litt av her;)

Nå blir det nesten en uke hjemme på farmen med enda flere herlige bakker, jeg har begynt å digge motbakker:)

JEG ELSKER DETTE!!!!

Dette blir nok treningskompisene mine denne uken.. 

Ja, det er brutalt!!!

Spor etter Norseman i løypa..

Dagen startet fra Oslo 05:30, Petter hadde valgt seg frivillig til å være med å teste løypa. Kjørte til Geilo, det er halvveis i sykkelløypa. Petter startet de første 45 km, jeg kjørte bil og sjekka løypa. Neste gang jeg skal opp den bakken, blir det nok ikke så behagelig. Det er bratt!!! 

Ved Imingfjell bytta vi, da møtte jeg den brutale bakken ved Imingfjell meg med en gang. Det er den bakken jeg må passe meg for på Norseman, hvis det jobbes for hardt der blir maraton et mareritt!! Overskuddet var absolutt på plass i dag, så bakken gikk bra.  

44 km gikk unna på 1:38, snitt på 26,8 km/h. Vi tok en stopp rett før der løpeetappen starter, lunsj og kake. Dagen var bare så vidt i gang! Kjørte de første 25 km av maraton, flatt langs Tinnsjøen. Parkerte bilen i bunnen av Zoobie hill. Den alle snakker om og det forstår jeg!!! Vi startet å løpe den første km, men forstod fort at det ikke var så lett å holde igang løping helt til toppen. 7,1 km, 9,3% stigning rett opp!! Vet du hvor bratt det er?? 

Jeg dro i fra Petter oppover og fant en bra flyt, bytta på å løpe og langa ut i skikkelig skigang. Kanskje skigåing i vinter var en god ide:) Jobba jevnt i sone 3 hele veien oppover, etter 58 min var jeg på toppen av bakken. 

Svett opp Zoombie hill...

Jogga nedover for å sjekke om Petter var i live litt lengere ned i bakken, vi fortsatte rolig oppover mot Gaustadtoppen. Sola steika i mot oss og kunne se Gaustadtoppen foran oss hele tiden, motiverende!!! 

Så startet den virkelige klatreetappen, fant en bra flyt oppover. Petter begynte å kjenne kjøre oppover bakken og jeg stakk i fra. Veldig motiverende å trene med meg..men jeg fikk lov av Petter å kjøre mitt eget løp. Endelig oppe på toppen etter 2:28 siden vi startet i bunnen av Zoombie hill! 

Smakte godt med en Cola på toppen...

Petter hadde fortsatt ikke fått igjen energien, så jeg bestemte meg for å jogge ned å hente bilen, siden klokken allerede var 18. Følte meg fortsatt sinnsykt bra, boost for hode og kropp. På nedoverturen forstod jeg at vi hadde tatt en snarvei opp til toppen, så fikk jogga den riktig veien ned igjen. Kom ned på veien og beina rulla bra på asfalten. Ved innkjøring nede ved Gaustadblikk stoppet det en bil som synes jeg var sprek. De hadde sett meg tidligere på dagen ved Imingfjell. Min første respons til det var "kan jeg sitte på ned igjen?" Det fikk jeg heldigvis lov til, eller så hadde det blitt seint før vi hadde kommet oss tilbake til Oslo. Utrolig søt familie som reddet en ivrig Norsewoman :)

Fikk tak i bilen og kjørte opp etter Petter. Han kom tom i blikket ned fra toppen, jeg stod klar med en banen. Det var den beste gaven han kunne få da :) Jeg humra og bobla over av energi, skikkelig råtten! MEN jeg var høy på Norseman, har fått akuratt de svarene jeg ønsket! Tenkte ikke over at det var JEG som kom til å være tom i blikket om noen uker....

På veien tilbake ble det stoppet på x antall bensinstasjoner for å fylle på med diverse! En helt magisk dag, har hatt tid til å nyte den fantastiske løypa. Om 25 dager kommer rullgardina til å bli dratt ned og bare fokusere på å komme fremover :) Akkurat nå føler jeg meg ustoppelig!!

"If you challenge yourself to finish an Ironman, you can do anything."

"Train your weaknesses, race your strengths”.

27 dager igjen til den store dagen, det er på tide å begynne å øve på Triathlon. En gang i uken frem til Norseman skal jeg kjøre min egen Triathlon konkurranse!

RACEDAY:

Fullpakket bil med sykkel, mat og drikke. Parkerte på Sognsvann sånn at jeg slapp å dra hjem å bytte om mellom øktene. 

Planen for dagen var lagt, 08:00 gikk starten. Strålende sol og rolig morgenstemning på Sognsvann, bare en annen mann som spurte pent om jeg kunne hjelpe han med å få igjen våtdrakta:) Brukte litt tid til å få igang kroppen, men det løsnet litt etterhvert. Etter 1 time i vannet og 2,8km løp jeg opp i bilen for å få på sykkelklær. Fylte på med mat og drikke før jeg satte kursen mot Tryvann.

Bestemte meg for å fokusere på puls i dag, ingen melkesyre! Norseman har konkurransetid på 14-15 timer derfor må jeg unngå å sykle meg stiv. Første tur opp fra Gressbanen gikk på 29:53, kroppen og beina føltes bra. Andre tur opp på 29:59. Bra trening å sykle nedover også, jeg er skikkelig pingle!!

Jeg var ikke den eneste som hadde tatt turen til Tryvann i dag, gutta rasa forbi meg hele tiden. Prøvde å ikke la meg stressa av det og kom opp tredje gang på 29:02. Da begynte tankene å surre i hodet, skal jeg gidde å ta det siste planlagte draget. Fylte på meg litt mat og drikke og raste ned igjen. Sola steika bra og merka at det kostet litt ekstra krefter. Jobbet meg oppover den siste turen på 29:16. Syklet tilbake til Sognsvann og kastet syklen i bilen. På meg joggesko, 4,5 time siden jeg startet svømmeturen i Sogsvann. Fylte på lagrene og begynte å gampe rundt Sognsvann... Kan ikke skryte på meg bra løpestil  da!! 

Beina kjente godt at de hadde sykla 1726 høydemeter på 6 mil.  Prøvde å finne bra flyt og holde pulsen nede. Det var ikke lett, tror det var litt på grunn av varmen at pulsen var så høy. Det gikk ikke akkurat fort, første runde på 17 min. Måtte gå litt på andre runden for å få ned pulsen, etter 52 min og 9,5 km var jeg tilbake i bilen. 

5 timer konkurransetid, hvis jeg gjør denne økten tre ganger og legger til mange høydemeter på løpeetappen så får jeg  NORSEMAN :) Bonus er at kroppen føles bra etter økten og alt fungerte veldig bra. 

Kjørte hele økten alene og må inndrømme at jeg prøvde å lure meg unna litt.... Krever struktur og mye vilje underveis når jeg ikke har startnummer på brystet. Det er dette jeg digger, følelsen etterpå!!!! 

Oppturer:

Maten fungerte bra!

Ble Brun!

Hadde ikke lyst til å legge meg rett ned når jeg var ferdig!

Føler meg sterk!

Nedturer:

Klarer faktisk ikke å finne noen akkurat nå!

Mandag blir det en tur til Gaustadtoppen for å teste Norseman løypa, gleder meg :)

Hurra for overskudd!!!