søndag 16. juni 2013

Min første MARATON !



Bilde fra Kondis

Det som er lurt med å melde seg på maraton to dager før er at jeg ikke rekker å bli så nervøs. Jeg har et ekstremt konkurranseinstinkt og jeg er ikke helt meg selv dagene før konkurranser. Når jeg våknet opp lørdag morgen slo det meg at jeg skulle løpe 42 km!! Har aldri løpt lengere enn 21 km og hadde ikke peiling på farten jeg skulle holde...


Skulle ønske jeg var like avlappet som denne typen før start, 
han kom helt fra Italia for å løpe!

Starten gikk kl 11, ca 700 personer til start. Jeg stilte meg midt i felten og prøvde å finne en god rygg når starten gikk. Det er umulig å finne en rygg som passer meg, det samme gjelder på ski. Jeg løper veldig rykk og napp etter hvordan kroppen kjennes.

Strålende sol og fikk bra flyt ut fra start, passerte de første 10 km på 53 min. Kroppen var fortsatt litt daff og jeg sparte meg så mye som mulig med å gå i bakkene. Fylte på så mye jeg klarte med drikke på alle drikkestasjonene. Var veldig usikker om jeg hadde spist riktig og nok før start, men det føltes veldig bra. I bakkene opp mot Kikut kom Ann Kristin på sykkel og ga meg noen heiarop, det så litt mer behagelig ut enn å kave seg oppover på beina.  Nærmet meg passering 21 km, klokken viste 1:49. Jeg tenkte at dette var jo ikke så ille og klarte å holde hodet med positive tanker. Geir kom opp på siden for å slå av en prat, men forsvant fort etter vending. Tenkte at han ser jeg ikke igjen..

SPENT før start!!!

Fortsatte med rygg og napp løping. Ble fraløpt i bakkene og rulla veldig bra nedover, begynte å bekymre med for 30 km merket. Det er der alle får det.. Hadde ikke satt meg inn i løypeprofilen så måtte spørre en av de som løp og det var mye bakker igjen. Han bare så på meg og jeg forstod hva det blikket sa. Nordmarkstravern har mye bakker, men det er det jeg skal bli bedre på!!

Loff med syltetøy og cola, det var balsam for kroppen ved Kobberhaugen. Inn på et stiparti, det var så deilig for beina. 38 km merke, dette klarer du Guro!! Jeg begynte å kjenne det i leggene, men klarte å mobilisere litt krefter å sette fart i nedoverbakkene. Veldig deilig følelse å løpe forbi de andre, det var et par stykker som virkelig hadde fått smake på maraton :)

2 km til mål, pulsen var høy og beina gikk av seg selv. Ville egentlig gå, men det gikk ikke. Hodet ville til mål! Plutselig ser jeg Geir rett foran meg, tenkte at nå må jeg bare snike meg inn på han og ta han i spurten. Han hadde slått meg med 13 min på Birkenbeinerløpet helgen før, så han er en mye bedre løper enn meg. Planen min funka dårlig han så bak seg og satte fart. Jeg hadde ikke mer å gå på.. 1 km til mål, klokken viste en mye bedre tid enn jeg hadde trodd. "Spurtet" siste del inn mot Sognsvann i motvind, endelig så jeg mål.

Min første maraton i motbakker på 3:43!! og nr 4 i klassen 18 til 34 år


Meget fornøyd gjeng i mål :) Geir, Jonas, Marlene og meg

Snakk om god følelse!!! Hadde ingen ambisjoner før løpet, ville bare gjennomføre en maraton. Nå sitter jeg faktisk igjen med en følelse av at dette skal jeg gjøre igjen og det skal jeg om 49 dager :) Norseman!!




Polarpesonaltrainer lyser rødt etter denne økten og vil at jeg skal ta det med ro 2 dager. Det kan jeg forstå! Kroppen har absolutt fått kjørt seg, stive legger, brannsår etter pulsbelte, sulten og meget solbrente skuldre. Det spiller ingen rolle for dette kan jeg leve lenge på :)


Fikk til og med premie, kaffen smaker ekstra godt i dag!

Maraton er selvpining og jeg liker det :)



Søndag testet jeg våtdrakten i Sognsvann for første gang, veldig fin restitusjonsøkt etter maraton i går. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar